Det ble en fin stund og heldigvis hadde vi været på vår side selv om det var kaldt.
Fikk tenkt tilbake på bisettelsen igjen og den fine stunden vi hadde der.
Utrolig nok var det mange blomster igjen selv nå etter så lang tid.
Men hjertene som jeg, Hege og Eirin laget et hver av var nok ikke mere.
Her er et bilde av den jeg laget
Denne teksten leste jeg opp i kirken, synes den er så fin og den beskriver mye av det jeg tenker
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser.
Jeg er diamanter som glitrer i snøen.
Jeg er solskinnet på det modne korn.
Jeg er det milde høstregnet.
Når du våkner i morgengryet er jeg der som fuglenes sirklende flukt.
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der, jeg døde ei......
Så nydelig diktet var! Det fikk jeg lyst til å bruke på en LO av pappan min jeg - han døde nå i mai...
SvarSlett(litt blank i øynene nå ja...) klem klem
takk for at du deler dette forresten. Sikkert litt spesielt... klem igjen!
SvarSlett