Scrappehusets ord Minner og litt om sykling

Nå er det en liten evighet siden jeg har scrappet eller blogget. Har savnet det veldig men tid er noe som har vært en mangelvare her hjemme en stund.

Her har vi vært opptatt med å arrangere/planlegge/trene til Vesterfjellrittet som er et lokalt terrengritt som mannen min har vært en liten grunnlegger av, funnet trase og slikt. Det er 54 km langt og går på alt fra asfalt, grusveier, stier og kjerreveier. Med en høydemeter på 1075 som skal "klatres". Det er også seedingritt til birkebeiener rittet. Det gikk av stabelen for en ukestid siden og kan kalles vellykket. :)

Men nå har jeg funnet en utfordring som jeg måtte slenge meg med på når scrappelysten tok overhånd i ettermiddag.
På scrappehuset har de en oppgave som går på å Scrappe ordet Minner eller noe som inspirerer til det.
Her har jeg et scrappet et bilde av min flotte pappa i 1953. Her har han en pause fra slåttonna.

Ønsker dere alle en fortsatt strålende sommer

Mommon kos

Her kommer den siste layouten som jeg laget på SteinkjeScrepp(a)

Mommon kos.
Lille Andrea på sitt første besøk hjemme til min mamma.
Synes bildet er så nydelig.



Og så litt om min andre lidenskap: Sykling!
I dag har jeg og Zaskar`n min vært ute på årets første sykkeltur og det var bare så herlig. Vi var ikke helt alene da, var sammen med flere av terrengdamene jeg bruker å sykle sammen med + ei ny og det er jo alltid koselig med noen nye.
Og så må vi ikke glemme Nils var supre dametrener. Han instruerer og pusher oss og det er sååå bra.

Vanligvis er det en liten nedtur på årest første tur. Men, det var det ikke !!!!
Gleder meg bare til neste

BIRKEN 2010

JUHU!
Da var jeg og Zaskar`n sikret plass på birkebeinerrittet til neste år alikevell.

Jeg klarte det ikke på første forsøk (41 sekund) og kom på venteliste.
Men i kveld var det kommet mail om at jeg hadde fått plass alikevell.
Herlig :)

Birken 2009 et eventyr

Da var årets utgave av birken overstått. Jeg sier bare for et eventyr.

For de som har interesse av å lese litt om turen min over fjellet kan fortsette å lese her.

Jeg hadde noen mål noen dager før start men de ble fort visket ut i havet av leire og regn.
Vi møtte regnet en god stund før vi kom til Rena og det så ikke ut til å stoppe med det første. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg/vi sjekket værmeldingen på yr.no i håp om et lite lys i sikte.
Vi hørte av noen som hadde syklet fredagsbirken at de kunne trekke fra 1/2 time (til sammenligning med normale forhold) pga regn og det som det hadde gjort med løypa.
Da ble tidsplanen min endret til å få samme tid som i fjor, rundt 5 timer. Hvordan ville den bli med enda mere regn og mange tusen mennesker til før jeg skulle i vei.

Våknet om morgenen av regnet som trommet på taket i bobilen og så ut av takluka på trærne som blåste godt i vinden, hadde bare lyst til å bli liggende under dyna da.
Da Ottar og de andre jeg hadde som reisefølge dro var det bare å bite i det sure eplet og kle på seg.
Jeg hadde jo tross alt meldt meg på selv.

Det var heldigvis sluttet å regne som tidligere, bare litt ruskete innimellom.
Men hva skal man kle på seg????
Våt blir man jo uansett.
Kortarmet Devold ulltrøye kom på, kortarmet skjorte og langarmet jakke over. Knekort bukse, måtte dra og kjøpe ullsokker og så ble det skotrekk. Lange hansker. Jeg hater å fryse.

Alt kjentes egentlig ganske greit ut på målstreken.
Det gjorde de første milene også, selv om sykkelen begynte å lage merkelige lyder allerede før Skramstadsetra.
Men så kom gjørme havene sigende frem, for et syn, det er bare til å le av.
Vasset i leire, de terrengpartiene jeg syklet fint over i fjor var borte og "nesten" alle gikk.

Ok, likt for alle, bare å fortsette.
Men, det tunge føret var overhode ikke heldig for min til tider ubrukelige rygg.
Det ble bare vondere og vondere og tidsplanen min ville ikke holde.
Da jeg kom til Kvarstaddammen tenkte jeg at nå må jeg bare bryte.
Men treisk som jeg kan være fortsatte jeg, måtte stoppe flere ganger og strekke og bøye på ryggen.
Syntes veldig synd i meg selv...
Da jeg kom til Storåsen og begynte nedkjøringen til sjusjøen var det ikke fritt for at tårene rant innimellom da det var så vondt. Men nå var jeg så nærme målet.

JEG KOM TIL MÅL. Men tiden ble: 5.38
Er jeg fornøyd ja... med tanke på det gjørmehavet og den sugende løypa så er jeg absolutt det. Lårene hadde nok grei en god del mer, men når ryggen sier stopp så var det det beste jeg kunne prestere.

Må bare gratulere min kjære mann med en flott tid: 4.14 og ikke minst Randi som har gjort et knall ritt på tiden: 4.42
Og selvfølgelig alle andre kjente med et flott gjennomført ritt i noen eventyrlige forhold.

Her er noen bilder som tydelig viser hvordan jeg og sykkelen så ut etterpå.


Om du klikker på bildet blir det større

BIRKEBEINERRITTET

Ja nå er det bare timer igjen før jeg og Zaskaren reiser til årets birken ritt.

Må si jeg er fryktelig spent på hva dette årets resultat blir.
I fjor hadde jeg premiere og syklet på 5.03.14. Tror selv jeg har forbedret meg en god del og håper på bedre tid i år.
Men, nå er rittet litt lengre og det er bare meldt regn, så.... vi får se.

Nå er det jo egentlig bare for min egen del jeg sykler , men jeg kjenner et vist forventningspress...
I fjor hadde jeg som mål å komme i mål, mens Ottar hadde som mål at jeg skulle sykle på ca 5 t og det greide jeg jo.
Nå mener han jeg skal sykle 1/2 time raskere. Kjenner jeg presset???? Ja :)

Birken 2009

For de som ikke har fått med seg at jeg har en lidenskap som er på høyde med scrapping, så er det sykling( les terrengsykling)
Nå har jeg fått en foreløpig startid på årets birkebeineritt
11:05 Det er en time tidligere enn i fjor.
Jeg syklet for første gang i fjor og det var bare så utrolig spesielt, så jeg skjønner godt at det er rift om plassene.
Anbefales!
Om det er noen som har det minste ønske om å sykle det noen gang så bør de gjøre det. Tviler på at de kommer til å angre.
Kjenner det kribler i magen......

Se hva jeg har fått meg

Se hva jeg er så utrolig heldig å ha fått meg.
Et vidunder av en sykkel.
En GT Zaskar carbon expert.
Veier kun 10,2 kg
Er jeg glad? JA :)

JIPPI!

Gjett om jeg er glad.
I dag fikk jeg alikevel plass på Birkebeiner rittet i august.
Skal sveve lenge på denne glad nyheten.
Vet ikke hva jeg skal feire det med.

Åååååååååååå så kjedelig og irriterende

Fikk ikke plass på birken.
Satt parat foran maskinen her kl 09.00 presis, men tror du jeg fikk plass.
Neida. Gr........ gr.... og atter gr...
Siden var ubeskrivelig treg å få lastet ned.
Står jo på venteliste da, så det er vel et håp.
Det samme for Ottar han satt klar på jobb,men han hadde akkurat samme problemet.

PREMIEREN ER OVERSTÅTT

Å så fornøyd jeg er med meg selv.
Herlig å ha syklet Birkebeinerrittet!
Fornøyd med tiden 5t og 3 min. Nå når løypa er syklet gjennom en gang føler jeg det skal bli mye enklere å prestere bedre resultat neste år.
Var usikker på disponering av krefter og spising underveis.
Ser jo nå at jeg har stoppet på noen flere matstasjoner en jeg trengte. Og dermed kunne spart noen minutter på det.
Alle som synes det er morsomt å sykle burde gjøre det en gang.
En utrolig opplevelse med alle deltakerne og publikum underveis.
Det er jo så mange forskjellige mennesker som melder seg på med mer eller mindre treningsgrunnlag og mål.
Og alle "kreftene" jeg har brukt på å bekyme meg, helt unødvendig.

KUN 3 DAGER IGJEN TIL PREMIEREN

Birken er om kun 3 dager. 9,1 mil med 3,5 kg på ryggen.

Å nå kjenner jeg virkelig at jeg gru/gleder meg.

valgt av egen fri vilje :)

I ettermiddag har vi vasket syklene og gjort de klar til de skal dra (syklene drar i morgen)

Ungene og Sebby skal plasseres både her og der.

Men det blir forhåpentligvis bare morro, må vel ikke glemme å kose meg også.

Artig at vi skal dra på noe sammen, til nå er det jo bare Ottar som har vært å syklet både her og der.

Gleder meg mest da.

Randi som hadde premiere i fjor fortalte meg at det var som en fødsel, helt jævlig mens det sto på men glemt med en gang hun kom i mål. Det er vel sånn ellers så hadde vel ikke gjort det år etter år.

BIRKEBEINER RITTET

Min andre lidenskap er sykling og jeg har meldt meg på Birkebeiner rittet.
Nå er det nesten så jeg angrer på at jeg meldte meg på.
Det begynner å nærme seg nå og ikke har det blitt så mye trening på meg i det siste heller.
Men jeg gruer meg vel kanskje like mye til det ukjente, ettersom jeg ikke har vært med på det før.